«Mindfulness-hypen» er over! Takk for det!
For nå ser det heldigvis ut til å starte på ordentlig. Med mindfulness, altså.
Det var en interessant opplevelse å betrakte hvordan «hypen» rundt mindfulness utviklet seg med eksplosiv kraft for sånn omtrent ti år siden. I en periode på flere år gikk det knapt en uke, for ikke å si en dag, uten et oppslag i den fargerike pressen eller et innslag på fjernsynet. Om mindfulness. Mindfulness var det nye, en trend. Kult og hipt og alle ville ha det: «Klart jeg vil ha en vidunderkur! En pille jeg kan ta og så vipps…..Må jeg faktisk bruke tid på det? Kan det være krevende, sier du? Åååh? I så fall er min mindfulness - praksis når jeg jogger, og når jeg strikker, og når jeg fargelegger innenfor strekene i en fargeleggingsbok det står mindfulness på». Sånn kan det gå.
Samtidig var det mange som virkelig tok tak. I forsvaret, i helsevesenet, i enkelte bedrifter, i skolevesenet, og samtidig økte antallet som benyttet seg av mindfulness - praksis i eget liv. På ordentlig. Uten at det står skrevet om det i avisen. Men det er fortsatt en jobb som må gjøres.
Jeg gjør det for egen del
For når «hypen» er over kommer de som mener alvor. Da skifter hele feltet fra å være vibrerende i en herlig forventningsfull entusiasme til en mer edruelig nøkternhet som stille og rolig sørger for at jobben gjøres. Jeg er ingen motstander av vibrerende entusiasme, men foretrekker absolutt en solid nøkternhet som får jobben gjort. Mindfulness sprer seg mer og mer og går dypere og dypere, selv om det ikke står i avisen. Og her trengs det folk som har greie på hva mindfulness faktisk handler om.
Deltagerne ved instruktørutdannelsen i mindfulness speiler denne utviklingen. I begynnelsen deltok mange som var helt overbevist om at mindfulness virkelig hadde noe for seg - og som også var veldig klare for å «spre det gode budskap» som instruktører. De senere år har vi opplevd en dreining mot at flere tar instruktørutdannelsen for sin egen del. Det er vi veldig fornøyde med.
Menneskekunnskap og metode
Veien til forståelse av hva mindfulness handler om går gjennom egen - praksis, og en motivasjon som handler om at deltageren først og fremst vil utforske seg selv, er en god forutsetning for senere å kunne lære bort til andre. Instruktørutdannelsen består av to hovedelementer: menneskekunnskap og metode. Du kan lese om menneskekunnskapen i visdomslitteraturen, men mennesket må selv berøres for at det skal føre til utvikling. Derfor er motivasjonen til å utforske mennesket (da bruker vi først og fremst oss selv) nøkkelen til erfaringene som fargelegger det du senere kan lære bort. Metodedelen består av et sett med verktøy som hjelper mennesket til å utforske seg selv.
Men handler ikke mindfulness om stresshåndtering da? Joda, absolutt. Verktøyene du lærer (feks meditasjon) bidrar til at det hele roer seg ned litt. Samtidig er det ingenting som fører til så sterk utvikling som økt forståelse av seg selv. Da reduseres stresset på ordentlig. Og livet blir mer interessant.
Mangfold er nøkkelen
«Hypen» er over og da er mangfoldet av deltagere også et helt annet. Nå er det flere deltagere som jobber ved universiteter, i kirken, det er leger, filosofer og psykologer i økende antall. Vi er glade for at yrkesgrupper som tradisjonelt har vært litt skeptiske til mindfulness, nå deltar med en oppriktig interesse i skjønn forening med alle andre faggrupper og mennesker som har kjent livets utfordringer på kroppen. Da kan vi starte på ordentlig. For behovet «der ute» vil øke i takt med press og stress. For livet skåner ingen.