Hva er et menneske?
I morgen setter vi kursen mot fjellet for en uke med fordypning. Ettersom jeg ikke er alene som lærer her, så skal jeg faktisk ta en kjapp avstikker tur/retur Trondheim og NTNU for å forelese om tilstedeværelse og relasjoner. Det gleder jeg meg veldig til, for intet er vel viktigere for oss mennesker enn nettopp tilstedeværelse og relasjoner? Jeg har tenkt en del på hvordan jeg skal starte det hele, og er kommet fram til at jeg rett og slett starter med det viktigste spørsmålet jeg kan komme på:
Hva er et menneske?
Hvorfor akkurat dette spørsmålet? Og hvorfor er det så viktig? Jo, fordi svaret ditt på dette spørsmålet er avgjørende for hvordan det er for deg å være et menneske. Dessuten er det et spørsmål som berører selve grunnen i vår eksistens.
Spørsmålet kan selvfølgelig besvares på mange måter og fra flere ulike perspektiver. Kanskje svaret ditt er «vi er et dyr», eller at vi rett og slett er «homo sapiens» og derfor er det dyret som er bevisst og i tillegg er bevisst at vi er bevisst. Det er selvfølgelig vel og bra, men disse svarene er ikke avgjørende for hvordan det er å være et menneske.
Jeg har ikke til hensikt å svare på spørsmålet her, men heller oppfordre til ytterlige refleksjon og utforskning. Samtidig vil jeg hevde det er tegn som tilsier at det er «noe» vi ofte knytter vår eksistens til:
Hvis jeg leser en avis, så er det vanskelig å unngå overskrifter som gir råd om hvordan vi mennesker kan forme kroppen vår ut fra tidens idealer. Er mennesket ensbetydende med kroppen? Du skal heller ikke vandre mye i kunnskapens korridorer før du får råd knyttet til både tanker og følelser. Her gjelder det visst at de er så positive og lystige som mulig. Er mennesket de tankene det til enhver tid tenker, eller følelsene det føler? Det kan i alle fall gå livlig for seg når følelsene “buldrer” i kroppen, såpass at det er fort gjort å trekke konklusjonen om at den «livligheten» må tilsi at jeg er følelses-reaksjonene jeg erfarer. Men er det svaret på hva et menneske er, sine egne følelsesreaksjoner? Hva så med alle tankene som popper opp? Kan vi si at mennesket er tankene som erfares til enhver tid? Da er det ikke mye stabilitet igjen, for tankene skifter jo mye raskere enn været i Trondheim.
Så hva er et menneske, egentlig? Kanskje finnes det noe i oss som er felles - og som ikke endres konstant?
Da står vi kanskje igjen med et annet og enda mer definerende spørsmål: «hva anser du som virkelig»?
God helg!
Ivar (-: